kultur og samfunn

Mye er blitt forandret de siste 10 årene. Miljø, kulter og mennesker. Og det er vi mennesker som står bak forandringen. Folk fra ulike miljøer og andre verdensdeler kommer og bosetter seg her, venner, tv og medier også videre bidrar til påvirkning av kulturen.

Det er ulike punkter som ha noe å si når det gjelder endringen av kulturen vi lever i  idag. Det kan være alt fra språk til væremåte og de punktene nevnt ovenfor, og det er slik "kebabnorsk" og utenlandsk mat er blitt en del av kulturen i Norge, i alle fall denne delen av Norge. Tidligere var det ingen kebab kjapper, men i det siste er det blitt flere og flere rundt omkring.

Antallet på utelandsk mat kjapper hadde nemlig ikke økt dersom det ikke hadde vært for at folk spiste der. Det har vel ført til øking av kjapper, og nyere kjapper med annerledes mat fra andre kulturer og land har da  åpnet. Og av erfaring med utlandsk mat prøver folk nye ting, og tenker at ja det smakte også sprer det seg videre.

Det er ikke bare mattretter som har blitt innført i Norge fra utlandet, men også klesstil og andre ting som ikke tidligere var normalt her i Norge for bare noen år siden. Når nordmenn for eksempel reiser til utlandet så tar de også med seg kikker og tradisjoner som de likte eller kanskje synes var interessant. Så den norske kulturen er stadig i forandring fra andre kulturer. Til slutt vil det kansje bli en stor felles kultur, hvem vet.

De spiser av skogene mine ...

Til oppgaven vi skal ha i norsk har jeg valgt å ta et dikt av den norske lyrikeren Rolf Jackobsen. Han blir regnest som et av Nordens best modernistiske fra denne tidsperioden vi er i.
Diktet som jeg har valgt til oppgaven heter "Landskap med gravemaskiner" og er et ganske spesiell dikt. Jeg føler at den skiller seg ut fra andre dikt jeg har lest tidligere, og gir et budskap om naturen. Han har skrevet diktet på en måte så man føler at det er "liv" i disse gravemaskinene.

LANDSKAP MED GRAVEMASKINER.

De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.

De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger

kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindede øyner og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

 Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

diktkilde: http://www.rolf-jacobsen.no/html/tidligered04.htm

bildekilde: http://www.boligabc.no/ordliste/?c=%25

Dagene er gjennomsktige...

Lille Sofie har mistet sin lillebror. Hun kaller han for firfirsle. Han er borte, men hun har i begynnelsen fortsatt problemer for å akseptere hans død. Noen ganger hører hun at han snakker til henne. Enkelte ganger leker de gjemsel. Den ene gangen hører hun ham til og med si at hun skal pakke han opp fra likposen, etter at hun tenker på hvor mye hun savner å være med han.

Det er ikke bare Sofie som sliter med å få tanken om at firfirslegutten, Jonas, har forlatt dem. Jonas besteforeldre stenger seg selv utenfor, oppfører seg merkelige og føler seg svært skyldige. Alle de pårørte har vanskeligheter for å tro at Jonas død.

 (tilfeldig bilde)

Av det jeg har lest hittil har jeg fått en sånn ca. bilde av hvordan boken er. Det er en ganske sterk bok, og tar oss med hvordan det er å miste noen.  Vi leser spesielt mye om hvordan en liten jente som Sofie, som er i 8 års alderen takler det. Vi leser også om hennes tanker og følelser rundt det hele.

Et av virkemidlene i boken som man legger godt merke til er repetisjon. Noe som egentlig passer til settingen og handlingen.  Også er det korte og enkle setninger i begynnelsen. De er også ganske direkte, så det er ikke vanskelig å få med seg hva som blir fortalt.

Pendel

Hovedpersonen er en 16 årlig gutt, som jeg opplever er som de fleste ungdommer til dags. Det er en forvirrende bok, for det er skrevet på den måten ungdom snakker. Det er altså skrevet litt muntlig, det er den del sleng og slikt. Totalt er det en bok jeg ikke likte å lese.

Undøvendig bruk av nødvendig tid....

Fra og med videregående er det å ta sitt eget morsmål et alternativ; men det har seg ikke helt slik på Sandvika. Man må nemlig gå et helt semester i et annet fremmedspråk som Tysk, Fransk eller Spansk i til man har tatt eksamen i sitt morsmål og bestått. Noe jeg synes er ganske unødvendig, i og med at man skal lære et nytt språk i tilegg til at man må øve til eksamen i sitt eget fremmedspråk. Det er nesten litt unødvendig da og måtte lære et annet språk, som du kansje ikke vil få bruk for, men likevel må bruke 5 timer i uken på det...