søndag 31. oktober 2010

De spiser av skogene mine ...

Til oppgaven vi skal ha i norsk har jeg valgt å ta et dikt av den norske lyrikeren Rolf Jackobsen. Han blir regnest som et av Nordens best modernistiske fra denne tidsperioden vi er i.
Diktet som jeg har valgt til oppgaven heter "Landskap med gravemaskiner" og er et ganske spesiell dikt. Jeg føler at den skiller seg ut fra andre dikt jeg har lest tidligere, og gir et budskap om naturen. Han har skrevet diktet på en måte så man føler at det er "liv" i disse gravemaskinene.



LANDSKAP MED GRAVEMASKINER.

De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.
De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?
For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?
De har blindede øyner og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.
 Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.



diktkilde: http://www.rolf-jacobsen.no/html/tidligered04.htm

bildekilde: http://www.boligabc.no/ordliste/?c=%25

lørdag 23. oktober 2010

Dagene er gjennomsktige...

Lille Sofie har mistet sin lillebror. Hun kaller han for firfirsle. Han er borte, men hun har i begynnelsen fortsatt problemer for å akseptere hans død. Noen ganger hører hun at han snakker til henne. Enkelte ganger leker de gjemsel. Den ene gangen hører hun ham til og med si at hun skal pakke han opp fra likposen, etter at hun tenker på hvor mye hun savner å være med han.

Det er ikke bare Sofie som sliter med å få tanken om at firfirslegutten, Jonas, har forlatt dem. Jonas besteforeldre stenger seg selv utenfor, oppfører seg merkelige og føler seg svært skyldige. Alle de pårørte har vanskeligheter for å tro at Jonas død.













 (tilfeldig bilde)


Av det jeg har lest hittil har jeg fått en sånn ca. bilde av hvordan boken er. Det er en ganske sterk bok, og tar oss med hvordan det er å miste noen.  Vi leser spesielt mye om hvordan en liten jente som Sofie, som er i 8 års alderen takler det. Vi leser også om hennes tanker og følelser rundt det hele.
Et av virkemidlene i boken som man legger godt merke til er repetisjon. Noe som egentlig passer til settingen og handlingen.  Også er det korte og enkle setninger i begynnelsen. De er også ganske direkte, så det er ikke vanskelig å få med seg hva som blir fortalt.

Pendel



Hovedpersonen er en 16 årlig gutt, som jeg opplever er som de fleste ungdommer til dags. Det er en forvirrende bok, for det er skrevet på den måten ungdom snakker. Det er altså skrevet litt muntlig, det er den del sleng og slikt. Totalt er det en bok jeg ikke likte å lese.

mandag 18. oktober 2010

Undøvendig bruk av nødvendig tid....

Fra og med videregående er det å ta sitt eget morsmål et alternativ; men det har seg ikke helt slik på Sandvika. Man må nemlig gå et helt semester i et annet fremmedspråk som Tysk, Fransk eller Spansk i til man har tatt eksamen i sitt morsmål og bestått. Noe jeg synes er ganske unødvendig, i og med at man skal lære et nytt språk i tilegg til at man må øve til eksamen i sitt eget fremmedspråk. Det er nesten litt unødvendig da og måtte lære et annet språk, som du kansje ikke vil få bruk for, men likevel må bruke 5 timer i uken på det...