Lille Sofie har mistet sin lillebror. Hun kaller han for firfirsle. Han er borte, men hun har i begynnelsen fortsatt problemer for å akseptere hans død. Noen ganger hører hun at han snakker til henne. Enkelte ganger leker de gjemsel. Den ene gangen hører hun ham til og med si at hun skal pakke han opp fra likposen, etter at hun tenker på hvor mye hun savner å være med han.
Det er ikke bare Sofie som sliter med å få tanken om at firfirslegutten, Jonas, har forlatt dem. Jonas besteforeldre stenger seg selv utenfor, oppfører seg merkelige og føler seg svært skyldige. Alle de pårørte har vanskeligheter for å tro at Jonas død.
(tilfeldig bilde)
Av det jeg har lest hittil har jeg fått en sånn ca. bilde av hvordan boken er. Det er en ganske sterk bok, og tar oss med hvordan det er å miste noen. Vi leser spesielt mye om hvordan en liten jente som Sofie, som er i 8 års alderen takler det. Vi leser også om hennes tanker og følelser rundt det hele.
Et av virkemidlene i boken som man legger godt merke til er repetisjon. Noe som egentlig passer til settingen og handlingen. Også er det korte og enkle setninger i begynnelsen. De er også ganske direkte, så det er ikke vanskelig å få med seg hva som blir fortalt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar